Ut av pappesken

Helt siden jeg var liten trettis og lånte datamaskinen til far har jeg vært Windows-bruker. Det har jeg fortsatt med til nå, så beskjedent kan man si jeg nå er ekspertbruker av dette operativsystemet.

Så. Forleden fikk jeg en gylden sjanse til prøve ut (og kanskje bytte/svitsje til) Apples OSX. Jeg ble innehaver av en stålblank MacBook Pro. Den siste tiden har dermed gått til å bli kjent med, og prøve ut det nye miljøet. Nye metaforer skulle forstås, og nye atferdsmønstre skulle innarbeides. Underveis har jeg notert meg både smtt og stort av det jeg har funnet.

Dette må på ingen måte oppfattes som en hat-tekst mot Apple eller OSX. Etter en ukes bruk kan jeg allerede nå si at OSX er overlegen Windows når det gjelder brukervennlighet og brukeropplevelse. Men, ingenting er perfekt, og noen ting fungerer rett og slett bedre i Windows enn i OSX. Dette er selvfølgelig veldig subjektivt og det er ulempene jeg har konsentrert meg om her. Kanskje basert på førsteinntrykk og antagelser, så om du er smugleser og finner faktiske feil, bruk din kommentar-rett!

Fortsett å lese

Pappfutong

Vi hører ikke så mye om sveitsisk design. I alle fall ikke av interiør-typen. Grunnen til dette vet jeg ikke, men nå er det på tide løfte skjeppen av lyset. Pappsengen er her! 7 mm sveitsisk kvalitetspapp, brettet som trekkspill. Enkelt å folde ut og enda enklere folde sammen. Og tiden imellom kan du sverge på at du har ligget godt!

itbed, som den kalles (i skal som kjent aldri være stor i begynnelsen av et ord), kommer i to utgaver: En vanlig seng der den tykke madrassen legges rett opp trekspillet, og en futong-variant der du i tillegg får med en bonus-papplate, så du slipper å kjenne rillene under den litt tynnere futongmadrassen.

Onde tunger mener dette bare er et motefenomen på linje med vannsengen, uten røtter i hverken holdbarhet eller ergonometri. Til disse vil jeg bare si: Prrrrrrrt!